TV-Skolen filmet aking for millioner av seere

Skrevet av Annveig Dullum 

“Hadde noen sagt i forkant av produksjonen at vi kom til å ha opp i mot 4 millioner seere, ville jeg nok blitt litt mer nervøs enn jeg var – Elmer Johnsen, flerkamerateknikk”. 

Sammen med et tysk produksjonsteam var 2. klasse flerkamera med på å produsere World Cup i Aking. Aking er en stor og utbredt idrett i Tyskland. I Skandinavia er den eneste banen på Lillehammer Olympiske bob- og akebane. Dette bydde derfor på en unik sjanse for flerkamera-klassen til å være med på å produsere idretten.

Flerkamera studentene Elmer Johnsen og Amanda S. Sparre produserer World Cup i aking

De produserte World Cup i aking over to dager og det tyske produksjonsteamet var også deres veiledere. Klassen hadde blant annet stillinger som slow-operatør, kameraoperatør, teknisk assistent og kamerakontrollør. Phuc Nguyen var en av slow-operatørene. Arbeidsoppgaven til denne stillingen er å hente ut øyeblikk fra direktesendingen som spilles av i reprise i saktefilm. Phuc mener at han fikk mye ut av produksjonen. “Jeg har jobbet litt med slow i tidligere produksjoner og dette er noe jeg har lyst til å jobbe mer med etter studiet. Vi var tre stykker som hadde ansvaret for å gjøre slow, og veilederen min lærte meg mange kule ting jeg skal ta med meg videre”

Noen av øvelsene 2. klasse flerkamera gjennomfører, er produksjon av ulike idrettsgrener. Høsten 2017 har de produsert kamper innen fotball, håndball og ishockey, som alle har bydd på ulike utfordringer. Det som ofte går igjen i produksjon av sport, er hvor hyppig faktisk ting skjer på banen. Som kameraoperatør må en flittig følge med på spillet på banen, samtidig som en har kontroll over hva en får med i kameraet. Bob- og aking er intet unntak.

Elmer Johnsen var en av kameraoperatørene og hadde ansvaret for superslow-kameraet, som filmer utøverne i saktefilm.

Vi har jo filmet en del ulike idretter nå og ingen av de andre idrettene jeg har vært med å filmet tidligere, har gått så fort som akingen. Der jeg satt med kameraet, aket utøverne forbi med en hastighet over 130 km i timen. Når det går så fort må man sette seg inn i ulike kamerateknikker, så det var mye nytt for oss å lære i denne produksjonen”.

Aurora Raanaas og Anja M. Amundsen på WC aking

Det kunne oppstå til dels komiske situasjoner underveis i produksjonen da det skulle vise seg at mange i det tyske teamet ikke var så gode i engelsk. Med dette fikk Sondre Moan som teknisk assistent, kjenne på at enkelte forklaringer er vanskelig å ta med kroppsspråk.

“En av utfordringene var forklaringen av avansert teknikk når det ikke bare blir beskrevet på engelsk, men også litt tysk og kroppsspråk i tillegg. Det tok litt tid å forstå hverandre, men de var veldig imøtekommende og hyggelige. Så bortsett fra litt språkvansker har jeg ikke noe annet en positive opplevelser fra World Cup i aking”. 

Under opprigg var klassen med på å trekke kabler rundt hvor kameraene skulle bli stasjonert. Dette var en tidkrevende jobb, men Sondre mener at det gikk knirkefritt.

“Jeg tror vi trakk over en mil med kabler. Banen er ca 1,7 km lang og det var rundt 30 forskjellige steder det skulle trekkes kabler til. Det kunne være vanskelig å ha kontroll over hva som var hva, når de skulle bli lagt på kryss og tvers og opp og ned”. 

Anja Amundsen var i OB-bussen som kamerakontrollør. Hun stilte inn farger og kontraster på bilder fra de 30 ulike kameraene rundt omkring banen.

OB-bussen Anja M. Amundsen jobbet i under World Cup, F: Sondre Moan

“Det var forskjellig lys på banen så det tok tid å matche opp alle bildene, og siden utøverne aker så fort forbi må man passe på å følge med på blenderen etter at hver person har passert. Jeg har lært en del jeg ikke visste om rollen fra før av og det har vært gøy å se hvordan det tyske teamet jobbet”. 

Med 3,8 millioner tv-seere den ene dagen, kan en trygt si at flerkamera-klassen har bidratt på en stor internasjonal produksjon. Studentene har også fått gode tilbakemeldinger fra veiledere sine.

“Det virket nesten som om veilederne våre var sjalu på linjen vi går på. De ville veldig gjerne ha samme type TV-skole i Tyskland også. For det mente at utdanningen vi får i Lillehammer ikke finnes der, sier Phuc”. 

Legg inn en kommentar

Tilbake til toppen av siden